Wolfmother
USF Verftet, Bergen
29.11.2016
Wolfmother besøker Europa på sin Gypsy Caravan Tour, og i forrige uke var det Bergen som stod for tur.
Det er et småbeskjedent publikum som tar imot Australias hårete sønner Wolfmother (7/10) denne tirsdagskvelden på et nesten fullsatt USF. Mulig stemningen ville vært bedre om det hadde vært helg og høyere alko-konsum, og salen byr ikke på særlig mer enn høflig applaus når trioen entrer scenen.
Bandet virker også litt avventende der de åpner oppskriftsmessig med tittellåten fra deres siste album Victorious. Når de så flesker til med hiten og gjennombruddslåtenWoman som tredje nummer våkner både band og publikum for alvor. Etter dette slipper Wolfmother aldri helt taket på de tilhørende, som lar seg villig og begeistret lede rundt i det 70-talls heavyuniverset bandet har skapt.
Det er ingen tvil om at låtene fra deres første album sitter best både blant band og publikum. Hele åtte låter herfra fremføres, og følelsen av at bandet gjentar seg selv på en del låter fra senere album blir mer enn tydelig. Andrew Stockman lar sitt gitarspill og sin karakteristiske stemme være kveldens fokuspunkt, med solid hjelp fra trommis og en orgelspillende bassist.
Bandet klarer i stor grad å gjenskape 70-tallssoundet og energien de er kjent for på plate. Likevel blir det også partier og låter på tomgang. At de orker å holde på i over 2,5 timer er imponerende, men Wolfmother repeterer etterhvert seg selv i litt for stor grad. De bygger stødig opp til klimaks med utvidete soloer på gitar, trommer og orgel. Også en medley som er innom Pink Floyd og The Doors blir det tid til før det bokstavelig talt går over ende med Joker & theThief. Alltid tøft når trommesettet ligger strødd utover scenen etter endt konsert!
Tekst: Bård Nordvik
Foto: Christian Misje